Kjerringøy er vakrest langs kysten

Fornemme salonger med kostelig innredning, men også det hverdagslig robuste for vanlige fiskere; handelsstedet Kjerringøy ved Bodø er et velbevart vitnesbyrd om en viktig epoke i nordnorsk historie.

Dronningen blant handelsstedene

En gang var det nærmere 200 handelssteder langs den nordnorske kysten. Her residerte handelsmennene, som utgjorde en velhavende overklasse. Ingen steder var rikere og mektigere enn Kjerringøy. Når jektene herfra stevnet inn i Bergen tidlig på 1800-tallet, fullastet med tørrfisk, kappedes bergenskjøpmennene om handelsmann Sverdrups gunst.

Kjerringøy er i dag det best bevarte av alle handelsstedene. Hovedhuset står som det gjorde på 1800-tallet med fine interiører, omgitt av krambu, uthus og brygger.

Kjerringøy er et unikt kulturminne, et helt kulturmiljø fra 1800-tallet som har frosset i tid. 15 fredede bygninger med autentisk interiør ligger vakkert til ved Kjerringøysundet og tar deg med på en tidsreise. Det er en reise tilbake til nordlandsbåten og jektenes tidsalder, en tid skapt av tørrfisk og tran.

Praktfulle interiører

Finstua i hovedhuset er et praktstykke som skulle demonstrere makt og rikdom. Tapetene er fra 1840-årene og er håndtrykt i 17 farger i Frankrike. Prisen tilsvarte muligens en nybygget jekt. I dagligstua er spisebordet dekket med noe av husfrue Anna Elisabeth Ellingsens 60 kuverts bryllupsservise. Finstusalen og Blåsalen er gjesterom, siden herskapet foretrakk å ta imot gjestende dignitærer fremfor å omgås allmuen i bygda.

Kuriosa i soveavdelingen innbefatter blant annet kjøpmann Zahls seilduksbadekar og nattmøbelet, et toalett gjemt inni en kommode som kunne trekkes fram for å slippe å gå ut en vinternatt.

For vanlige folk

En engelsk lakselord ble selvsagt standsmessig innlosjert. Langt enklere var tilværelsen for fiskere på vei langs leia. De ble plassert på naustloftet hvor de kunne lage sin egen mat. Andre allmuefolk ble innlosjert i bårstua, med et stort, grovt spisebord og benker.

Her spiste de sammen med tjenerskapet. Humørfylte samtaler, bårstuehistorier på kanten og kanskje felespill og dans hørte med. Tauskammers, pikekammers og legdkammers; her ble folk innlosjert etter rang og funksjon, tauser gjorde grovarbeidet i fjøsen, piker tjente inne i hovedhuset og legdfolk var datidas sosialklienter.

Et komplett anlegg

Bygningene grupperer seg rundt hagen. I velmaktsdagene vokste det vakre blomster, urter, grønnsaker og varmekjære treslag. Prydhager var et statussymbol forbeholdt de rikeste. Fornemme gjester gikk gjennom hagen opp til hovedhuset, mens allmuen måtte gå bakveien.

Stabburet, bakeriet som kunne bake 60 brød samtidig, ildhuset for å bake flatbrød og Mastua, hvor ansatte på krambua og andre bodde; husene hadde hver sine funksjoner. I krambua kunne folk kjøpe fiskeutstyr, nattpotter, mel, kaffe og selvsagt brennevin. Betaling var på krita mot lovnad om betaling i fisk, så lite penger gikk over disken.

Heimbrygga fra 1820 ble brukt til å oppbevare tønner, salt, klippfisk, korn og annet nødvendig. På stornaustet står det nordlandsbåter i alle størrelser, fra den store fembøringen til den lille færingen.

Sverdrup, Ellingsen, Zahl

Handelsmennene på Kjerringøy var i seg selv store personligheter. Johannes Staaleni Bernhoft startet opp i 1752. I 1803 kjøpte Christian Sverdrup Kjerringøy, og i hans tid fikk stedet et oppsving. Hans datter Anna Elisabeth, gift med Jens Nikolai Ellingsen, overtok etter hvert.

Ellingsen bygde stedet ytterligere ut, og skapte det meste av det vi ser i dag. 53 år gammel døde han imidlertid, og Anna Elisabeth drev stedet selv. 58 år gammel giftet hun seg med den driftige 30 år gamle betjenten Zahl. I denne perioden var det så mye sild at man kunne gå tørrskodd til Lofoten – det er (nesten) helt sant! Zahl ble Nordlands rikeste mann, og Kjerringøy var på sitt mektigste. Nedgangen kom etter 1880, da de nye dampskipene ikke kunne komme inn i den grunne havna. I stedet gikk de til Bodø, og så tvers over Vestfjorden til Lofoten. Kjerringøy ble langsomt til en bakevje der fikk husene stå som de var, og fra 1957 er Kjerringøy et museum.

Hamsun og Kjerringøy

Knut Hamsuns forfatterskap fikk oppdrift da han som 19-åring lånte 2000 kroner hos Zahl. Sirilund, som forekommer i mange av Hamsuns romaner, er inspirert av Kjerringøy. At han Mack på Sirilund er identisk med han Zahl på Kjerringøy er dog en myte. I dag er Hamsun hedret med en byste på anlegget.