Tromsdalstinden er Tromsøs byfjell

Du ser Tromsdalstinden fra sentrum av Tromsø

Tromsøværingene har et lidenskapelig forhold til byfjellet sitt. Sola skinner på Tinden flere dager før sola vender tilbake til sentrum i slutten av januar. Et tidlig snøfall i august på Tinden varsler om den kommende vinteren. Tromsdalstinden har også et samisk navn, Sálasoaivi. Dette betyr muligens ”favn”, eller ”omfavnelse”. Kammen på fjellet ligner også en favn. Navnet er imidlertid ikke fulltydet.

Det er så flatt først at du kan sykle

Turen starter ved enden av bebyggelsen i Tromsdalen. Herfra går det en svært godt opparbeidet sti innover i dalen. Ved «lavvoen» er det til og med toaletter, og av og til servering. Etter rundt tre kvarter kommer man til et skilt som viser to veier til toppen av Tinden, sommerruta til venstre og vinterruta rett fram. Tromsøværingene tar ofte med sykkel helt hit inn, og så låser de syklene til et tre.

Sommerruta opp er kort og brutal

Sommerruta krysser elva og går så ganske bratt opp på skuldra på dalen. Når man kommer under kammen, ser man opp på det aller bratteste partiet. Herfra ser du de andre vandrerne som små maur. Dette partiet er krevende, og man må ofte ta tak i steiner for å hale seg opp. Imidlertid oppleves det aldri som utrygt. Etter hvert viker torva for stein og ur, og det blir litt slakere. Følger man en merket rute gjennom ura, kommer man uten problemer til toppen.

Vinterruta er best egnet til å gå ned

Veien opp langs sørsida av fjellet, kalt Vinterruta går gjennom den gryteaktige innerste delen av Tromsdalen, bratt opp en sti på mykt torvunderlag og så over selve kammen. Den er en del lenger, men har bedre underlag det meste av turen. Mange foretrekker Vinterruta når de skal gå ned, særlig på grunn av variasjonen.

Fra toppen ser du fra Lyngsalpene ut til havet

Utsikten på toppen er imponerende. Rett i øst ligger Ullsfjorden, og bak tårner de opp til 1800 meter høye Lyngsalpene seg. Jiekkevarri, den høyeste toppen, ses som en kuppel mot sørøst. Mot vest er Tromsøya, Ishavskatedralen og Tromsøbrua tydelig. Toppene på Kvaløya står som en sagtann rett bak. Mot nordvest er Kvaløya lavere, og man de ytterste øyene, slik som Sandøya og Sør-Fugløya.

Tromsdalstinden er en lang tur, men ikke farlig

Å gå på Tinden om sommeren er ikke spesielt risikabelt, siden topografien på fjellet er lett å lese. Imidlertid bør man ikke gå opp i dårlig sikt, da det er fall på hundrevis av meter på baksida. Vær også oppmerksom på snøfonna som ligger bak toppvarden til langt ut på sommeren. Dersom man står på den, og den knekker, kan det bli fatalt. På fine dager er det også flere folk ute, noe som øker tryggheten. Endelig har man igjen for all trening, 1200 meters høyde krever sin kvinne. Skientusiaster velger også å gå opp på vinteren, men det krever meget gode skiferdigheter. Vinterstid har det forekommet dødsulykker, så Vinter-Tinden er nok bare for de beste skiløperne.

.