Engenbreen er det punktet der Svartisen, Nord-Skandinavias største isbre, kommer nærmest havet. Synet av den blå bretunga som speiler seg i Holandsfjorden er blant de øyeblikkene når praten stilner.
Engenbreen virker helt naturstridig i det frodige, grønne landskapet lengst nord på Helgeland; en hvit masse med et blåskjær som minner om babyblå. Omgitt av ville fjelltopper og frodige lier speiler breen seg i det blakke, grønne smeltevannet i Holandsfjorden. Kommer man rundt odden med båt, kommer panoramasynet brått på og det går kaldt nedover ryggen.
Engenbreen er lett å nå
Det er kun et kvarters bedagelig sykling langs Svartisvatnet til enden på veien. Herfra er det godt merket tursti nesten helt opp til isen. Når man går oppover, går man på svaberg der isen nylig har trukket seg tilbake. Derfor er det ingen form for vegetasjon eller løssmasser her, bare bart berg i bølgende former etter isskuringer. Til hjelp er det satt opp gelender på bratte steder, men særlig i regnvær bør man være forsiktig og ha gode sko.
Finn fram til Engenbreen
Engabreen ligger sør i Meløy kommune, nær Kystriksveien som går fra Bodø til Namsos.
Du kan ta båt over i sommermånedene.
Det finnes rasteplasser på andre siden av fjorden hvor du kan stoppe og ta fine bilder av fjorden og breen.
Iskanten er en rar verden
Det er en rar og stille verden oppe ved isen. Brefronten er en uformelig masse, noen steder ganske hvit, andre steder i en dyp, gjennomskinnelig blå. Ett sted har breen kalvet, og det ligger store ismasser på berget foran brefronten, og du skjønner at du må holde avstand. I nedkanten av breen fosser smeltevannet fra en tunnelformet åpning under isen, og fosseduren er den eneste lyden du hører. I grusen ikke langt fra ismassene titter bittesmå kvister av rogn og vier fram der det for få år siden var is.
Engenbreen er den dypeste tunga i Europa
Engenbreen er en del av Svartisen, den nest største isbreen i Norge. Det meste av Svartisen ligger i en høyde av 12-1400 meter. Her oppe faller de milde, fuktige luftmassene fra Atlanterhavet som snø det meste av året, og ismassene akkumuleres. Så glir isen etter hvert nedover dalene og danner bretunger. Engenbreen er den tunga som når lengst ned, ikke bare av tungene i Svartisen men også alle breene på Europas fastland.
Breer vokser og minker
Engenbreen opplever stadige fremstøt og tilbaketrekninger. Under den «lille istida» på 1700-tallet har nok brefronten vært helt ute i Holandsfjorden. Etter det har breen langsomt trukket seg tilbake, og rundt 1900 begynte Svartisvatnet å komme fram, og rundt 1940 var hele vatnet isfritt. I 1965 hadde breen trukket seg godt tilbake opp i fjellsida, men så fulgte en ny periode med flere framstøt. Fra 1997 av har imidlertid isen trukket seg markert tilbake, og nå er det en halvtimes gange fra vatnet og opp.
Ta avstikkeren over fjorden til Engenbreen
Det enkleste er å stoppe på Kystriksveien (Fylkesvei 17) på utsiktspunktet på Braset. Der ser man over Holandsfjorden til breen. Opplevelsen blir imidlertid større om man krysser fjorden og kommer helt inntil. Rett under isen ligger den veiløse grenda Svartisen gård. Her ligger Svartispaviljongen , en hyggelig kafe med utsikt mot isen. På kaia kan man leie sykler og komme seg helt opp til enden av vannet, og herfra er det en halv times oppstigning til isen. Man bør beregne omtrent 4 timer på utflukten.