I et land hvor krigsødeleggelsene var nærmest totale finnes det et sted som overlevde. Hamningberg er et glimt tilbake til det gamle Finnmark, det som ikke finnes lenger. Reisen dit går gjennom en geologisk lærebok.
Hamningberg ligger helt i nordøst i Norge, ut mot Barentshavet, en knapp time å kjøre fra Vardø. Det spesielle ved Hamningberg er at dette fiskeværet ikke ble ødelagt under nedbrenninga av Finnmark i 1944-45. Tyskerne i området hørte rykter om at russerne var like i nærheten, og flyktet før de rakk å ødelegge været. Det sies at de stakk fra kokende matgryter. Dermed er dette et av få steder i Finnmark hvor du kan se gamle hus og tradisjonell kystkultur.
Hamningberg var der alt skjedde for 100 år siden
Hamningberg var rundt 1900 et av de største fiskeværene i Finnmark, med 250 innbyggere. Fisken de fisket fikk først og fremst avsetning til pomorene, de russiske handelsmennene som hver sommer kom fra Kvitsjøen for å kjøpe fisk og selge korn og tømmer. Mange av de laftede tømmerhusene ble prefabrikkert i Russland og satt sammen på nytt i Hamningberg, noe man kan se på lafteteknikken. I dag står omtrent 65 hus, både sjøbuer, naust, væreiergården, butikken og kirken, og danner et tradisjonelt finnmarksmiljø. Fiskebruket fra femtitallet er et stykke intakt industrihistorie fra gjenoppbygginga.
Praktisk om Hamningberg
Hamningberg ligger ved enden av Nasjonal turistveg i Varanger, i Båtsfjord kommune. Imidlertid er det kun vei til Vardø.
Den eneste muligheten er med egen bil, og veien er bare åpen om sommeren.
En kafe har holdt åpen noen somre, andre år sliter man med å få det til. Det finnes ingen organisert overnatting. Dermed er Hamningberg en dagsutflukt fra Vardø på sommeren.
De som bodde i Hamningberg og etterkommerne deres har en egen facebookside, som kan være verdt å stikke innom. Ellers er det Visit Varanger som informerer om Hamningberg og alt annet i det ytterste nordøst.
Havna var perfekt før motoren erstattet seilet
Vi hører første gang om Hamningberg på 1500-tallet, og beliggenheten nærmest fiskefeltene og ytterst på Varangerhalvøya var svært gunstig den gang man trakk båtene opp på land. Etter 2. verdenskrig ble imidlertid fartøyene større, og man trengte en lunere havn. Folket i Hamningberg krevde dermed en molo, som imidlertid aldri kom. I 1965 ble det vedtatt å fraflytte været, og befolkningen fikk flyttetilskudd. I likhet med i alle de andre værene langs kysten som fikk dødskysset, var det bare for folk å pakke sammen og begynne på nytt et større sted.
Noen sommeruker kommer livet tilbake
Hamningberg våkner imidlertid til liv noen få sommeruker, når veien åpner og de opprinnelige innbyggerne og deres etterkommere kommer tilbake. Den lille butikken, som også serverer kaffe og vafler, er foreløpig stengt, men håper å åpne. Dagsgjestene vandrer mellom husene, går en tur i fjæra og ser etter rein, ørn og kval. Og nyter roen på et sted hvor man slett ikke trenger å ha noe hektisk program.
Kjør gjennom månelandskapet
For å komme til Hamningberg kjører du drøyt fire mil fra Vardø gjennom et goldt og øde landskap. Vegetasjonen er så unnselig at du kan lese geologien under som en åpen bok; lagdelte steinsorter, morener og gamle strandlinjer. I et parti rett før Hamningberg reiser skiferen seg i merkelige formasjoner, kastet rundt av enorme krefter.
