Et mylder av dyrefigurer i en elegant, enkel strek danner en sammenhengende frise på et svaberg ned mot Tysfjorden. Dette er den største samlingen av den aller eldste typen helleristninger i Nord-Norge; kanskje menneskene for 9000 år siden også syntes utsikten mot Stetind var uvirkelig vakker?
Elg og rein. En bjørn. En spekkhogger i naturlig størrelse. En hare. To svaner med parallelle halser. Alle dyrefigurene er tegnet i en lett, naturlig og elegant strek, og det er lett å se hva de skal forestille. De er tegnet over hverandre, så det ene dyret overlapper det andre. Til sammen blir den en sammenhengende frise av dyrefigurer som løper nedover et blankskurt svaberg.
Ristningene er slipt, ikke hogd
Figurene er ikke hogd, som de fleste helleristninger, men slipt. Den tynne, hvite linja som streker opp hver figur er ikke så lett å få øye på med det samme. Om kvelden, når sola faller litt skrått inn over berget, ser man dem imidlertid lettere.
Hvordan finner jeg fram til Leiknes?
Leiknes er ei lita grend langs en liten sidevei fra fergeleiet på Bognes på E6.
Du følger god skilting fra E6 til en parkeringsplass. Herfra er det god merking den lille turen på noen få minutter. Stien er merket med hvitmalte, runde steiner, både enkelt og effektfullt gjort. På stedet er det informasjonstavler.
De er slipt ved den gamle strandlinja
For 9000 år siden var det et annet landskap her ytterst i Tysfjorden. Vannet gikk mye høyere, og helleristningene har nok vært i umiddelbar nærhet av sesongvise boplasser. Disse igjen har vært helt nede ved fjorden. Løvskogen og slåttemarkene som vi i dag ser ned på fra dyreberget har dukket opp av havet i tusenårene etterpå. De majestetiske tindene på andre siden av Tysfjord var imidlertid der for 9000 år siden også, slik som det 1392 meter høye fjellet Stetind.
De eldste helleristningene finnes her i området
I området mellom Polarsirkelen og Narvik finnes det en gruppe helleristninger som er slipte, ikke hogde. De er alle svært gamle, opptil 9000 år, og gir den samme naturtro avbildningen av dyr som vi finner på Leiknes. De øvrige helleristningene som finnes i stort antall ellers i Nord-Norge er hogd, ikke slipt. De har også gjerne en grovere, mer stilisert form. Den gruppen vi finner i Nordre Nordland skiller seg dermed kraftig ut. Kanskje representerer de en egen kultur eller etnisk gruppe som var ulik den øvrige befolkningen.
Det er lett å se hva de skal forestille
Motivene er enkle å kjenne igjen. Det vi imidlertid ikke vet, er hvorfor menneskene lagde disse motivene, og hvilken rolle figurene spilte i livene til mennesker for 9000 år siden. Kanskje mente kunstneren at han fikk bedre jaktlykke om han eller hun tegnet et bilde av et byttedyr? Kanskje dyrene representerer guddommer eller forfedre? Kanskje markerer helleristningene en grense for en klans territorium, eller et samlingssted for flere klaner? Dette får vi nok aldri svar på, så din tolkning av helleristningene kan faktisk være like bra som arkeologens.