Tresnittene til John Savio var de første moderne samiske kunstuttrykkene, og gir oss et enestående kunstnerisk innblikk i samisk hverdag fra tidlig i det 20. århundre. I dag er han kjent og kjær i Nord-Norge, men livet hans var preget av sykdom og fattigdom. Saviomuseet i Kirkenes huser en anseeling Savio-samling, og er det beste stedet for å bli kjent med ham.
Det er de sterke, enkle tresnittene som er John Savios varemerke. Rein på vidda, ulv, samiske spisshunder, enslige trær; han har en umiskjennelig strek tross en stor variasjon i motivene og en teknisk og motivmessig utvikling gjennom de to tiårene han var aktiv. Han arbeidet også med malerier.
John Savio var foreldreløs
John Savio ble født i 1902 inn i en ganske velstående samisk familie. Faren hadde vært med på en sydpolekspedisjon, hvor han hadde utmerket seg med sine overlevelseskunnskaper, mens mora var en kjøpmannsdatter fra Bugøyfjord. I 1905 døde mora av sykdom, og faren omkom på vei til Vadsø da han skulle hente kiste til henne. John Savio ble deretter oppfostret hos besteforeldrene.
Praktisk informasjon om John-Savio museet
John Savio-museet ligger ved Førstevannet i utkanten av bebyggelsen i Kirkenes.
Grenselandmuseet og Saviomuseet ligger i samme bygning, og disse helt ulike museene er lett å besøke samtidig.
Han fikk en utdannelse
Siden besteforeldrene var driftige og velstående handelsmenn, reineiere og fiskere, kunne de koste på John en utdannelse. John tok middelskolen i Vardø, og hadde den kjente samiske stortingsmannen Isak Saba som lærer. Han inspirerte John Savio til å utnytte sitt tegnetalent. Det er bevart et selvportrett av ham fra 1917. Gymnaset tok han i Bodø, hvor tegningen tok overhånd, og han ikke gjorde det så bra i de andre fagene.
Kunstutdannelsen i Kristiania ble hemmet av tæring
John Savio dro til Oslo (Kristiania) for å fullføre gymnaset, hvor han også tok kveldsundervisning på Statens håndverks- og kunstindustriskole. De lange dagene tok på, og den tuberkulosen han hadde fått i hjemmemiljøet ble stadig verre. I 1921 gjennomgikk han en større lungeopperasjon, men tuberkulosen kom til å preget ham resten av livet.
Tresnittene hans ble solgt for en billig penge
Utover i 1920-årene hadde Savio mange opphold på ulike steder i Norge. Han hadde lite penger, og gikk ofte fra dør til dør for å selge tresnittene sine for en billig penge. På denne måten gikk det til at John Savios kunst havnet både i private hjem og offentlige institusjoner. Det hendte også at han pantsatte malerier i bytte mot penger eller annen hjelp til livets opphold. Disse maleriene ble ikke signert eller datert, og det kan derfor være en utfordring å plassere disse kronologisk.
Savio stilte ut i Paris i 1936
I 1934 reiste Savio rundt i Europa. Han var i München og Köln, og i Paris opphold han seg i lengre tid. Sommeren 1936 hadde han utstilling i Paris, som fikk hederlig omtale. Savio kom så tilbake til Oslo, hvor han bodde på et lite kvistværelse han egentlig ikke kunne betale for. Han var mye innom Kaffistova, hvor mange andre «sultekunstnere» fra Nord-Norge vanket, mens han holdt seg unna det etablerte kunstmiljøet.
Savio døde av tuberkolose i 1938
Vinteren 1937-38 ble han stadig dårligere. Hans siste bilde ble signert med påholden penn av en venn, fordi han var så dårlig, og i april 1938 døde Savio og ble begravet på fattigområdet på Vestre Gravlund. Etter hans død ble det organisert to minneutstillinger, i 1939 og 1941, med over 400 verker av Savio, utlånt av en lang rekke eiere.
Ensomheten er et hovedmotiv
John Savio søkte inspirasjon hos kunstnere som Edvard Munch, Nikolai Astrup og de store franske ekspesjonistene. Japansk kunst og renessansegrafikeren Dürer er andre inspirasjonskilder. Savios plassering i internasjonal kunst er ennå ikke tilstrekkelig utforsket. Savio har en egen måte å uttrykke indre og ytre følelser på. Ganda ja nieida, gutt og jente, et av Savios mest kjente bilder, viser et samisk kjærestepar og er full av innette følelser. Ensomhet er et hovedmotiv, og vi må anta at Savio følte seg alene slik han viser i tresnittet Okto.
