Verdens rikeste torskefiske finner sted hver vinter i Lofoten. I snart 1000 år har det blitt eksportert tørrfisk til Europa herfra.
Når det lunkne vannet i Golfstrømmen kommer inn over grunnene rundt øyriket Lofoten, får det akkurat riktig temperatur for at den norsk-arktiske torsken skal kunne gyte. Dermed svømmer stortorsken ned fra Barentshavet midt på den mørkeste vinteren, og skifter navn til skrei på veien. Den når kysten av Vest-Finnmark og Troms før jul, og en gang i januar er den nede i Lofoten. Noen gyter helt nede i Trøndelag og på Møre, men det meste av gytingen skjer på strekningen Røst-Lødingen, på innsida av Lofoten.
Etterpå henges fisken til tørk
For å ta vare på fisken, blir den tørket på store stativer, hjeller. Det trengs verken salting eller røyking, temperaturen i Lofoten om vinteren ligger så vidt under frysepunktet. Da fryser ikke fisken i stykker, men den råtner heller ikke. Fisken tørker rett og slett i sol og vind fra ettervinteren fram mot forsommeren. Da er den knusktørr og lett å transportere, men har bevart de viktigste næringsstoffene.
Informasjon om fisket i Lofoten
Lofotfisket kan starte før jul, men starter typisk i januar lengst ute på Røst og i Vest-Lofoten. Fisken vandrer inn mot Svolvær i mars. 14. april er lofotfisket offisielt over.
Hele Lofoten er involvert, men det gytes også i stor grad utenfor Vesterålen og Senja.
Dessverre ikke. Fiskerne må forholde seg til hygieneregler og sikkerhetskrav, og kan dermed ikke uten videre ta folk med. Derfor bør du heller bli med på organiserte fisketurer for besøkende.
I dag er det ca. 2000 fiskere som er involvert i det årlige lofotfisket.
Vi har eksportert fisk i 1000 år
Den eldste tørrfisken vi har bevart, er over 1000 gammel og ble funnet i den dansk-tyske grensebyen Hedeby. Tidlig på 1100-tallet begynte handelen med tørrfisken mellom Lofoten og Europa. På sommeren fraktet jektene, store fraktefartøyer, tørrfisken til Bergen. Her ventet de tyske hansakjøpmennene, som videresolgte fisken til borgerne i de blomstrende storbyene i Nord-Europa. Gode katolikker spiser fisk på fredag, og torsk er rik på mettende proteiner.
Fiskeprisene svinger voldsomt gjennom historien
På 13-1400-tallet fikk lofotfiskerne svært gode priser. På 15-1600-tallet ble det økt konkurranse og mindre etterspørsel, og det ble dårligere tider langs kysten. På 1800-tallet økte etterspørselen igjen, og kysten fikk et oppsving som med noen avbrudd har vart til i dag. Fra 1800-tallet fram til ca. 1940 utgjorde lofotfisket hoveddelen av inntektene for de fleste fiskerne i Nord-Norge. I dag eksporteres det meste av tørrfisken til Italia, mens flybåren ferskfisk selges til fine restauranter i hele Europa.
Lofotfisket involverte hele kysten
Lofotfisket inngikk i den årlige rytmen for kystfolket fra Trøndelag og nordover. Etter jul ble lofotkista pakket med tørrmat, varme klær og salmebok, og så dro båtlagene til Lofoten. De var borte hjemmefra fra januar til mars-april, alt etter hvordan fisket gikk.
Fiskerne bodde i rorbuer
Mens de var i Lofoten, bodde de i rorbuer, enkle hus hvor et helt båtlag lå på samme rom. Guttene var 14 år og nykonfirmerte første gang de var ute. Tuskhandlere, fotografer, brennevinshandlere, karuselleiere, tryllekunstnere og «mindre pålitelige fruentimmer» oppsøkte også fiskeværene i Lofoten i perioden, i tilfelle fiskerne hadde tjent litt ekstra.
30 000 fiskere blir til 2000
Mens det deltok rundt 30 000 fiskere i Lofotfisket for 100 år siden, ligger antallet fiskere i dag på rundt 2000. Fiskerne bor gjerne om bord i båtene sine, så rorbuene står ledige for turistene. Ilandføringen av fisk skjer også i et mindre antall fiskevær. Her er imidlertid travelheten stor i vintermånedene den dag i dag. Det litt rufsete markedslivet er erstattet av en rikholdig kulturkalender, med kammermusikkfestival, VM i skreifiske og skifestivalen Lofoten Freeride.
Den travleste tida i året er vinteren
Fullastede fiskebåter med masse måker rundt, guttunger som skjærer tungene ut på torskehodene og mannfolk som henger fisk på hjeller er dagligliv om vinteren i Lofoten. Vintertemperaturene i Lofoten er svært behagelige for breddegraden, så man kan fint henge rundt på kaiene og studere livet.