I to måneder, fra april til juni 1940, kjempet tyske og allierte styrker om byen Narvik i det som var en av 2. verdenskrigs første store slag. Narvik Krigsmuseum følger slaget dag for dag, men tar opp mange sider av krig og okkupasjon i Nord-Norge, og er ikke redd for å presentere det ubehagelige.
Jerngruvene i Kiruna og Gällivarre skapte slaget om Narvik. For den tyske krigsmakten var stålet av avgjørende betydning, mens britene hadde tilgang til andre kilder. Dermed ble det om å gjøre for tyskerne å sikre jernmalmtilgangen, mens britene på sin side ville ramme tysk krigsindustri ved å strupe ståltilgangen.
9. april okkuperes Narvik
I ly av nattemørket sniker tyske krigsskip seg inn på havna i Narvik, og på morgenen 9. april 1940 senkes de to gamle norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge», med tap av 282 mann. Byen overgis uten kamp av den tyskvennlige øverstkommanderende, og 2000 østerrikske bergjegere settes i land. 200 norske soldater unnslipper imidlertid, og tar stilling lenger inn langs jernbanen.
Informasjon om Narvik Krigsmuseum
Narvik krigsmuseum er et moderne og interaktivt museum. Utstillingen ble ferdig i 2016, og bruker moderne virkemidler. Slaget om Narvik oppsummeres for eksempel svært oversiktig på en modell av Ofotfjorden og Narvik laget av svart malm
Museet befinner seg i en ny og moderne bygning som også huser byens bibliotek, turistinformasjon og kafe midt i bykjernen. E6 går rett forbi.
Museet er åpent 10 – 16 hver dag.
Slaget på Narvik havn senker den tyske flåten
Britiske skip ligger imidlertid i Vestfjorden, og 10. april slår de til mot den tyske flåten på Narvik havn og senker mange skip, både militære og sivile handelsfartøyer, men lider selv store tap. 13. april slår de til igjen, og denne gangen blir alle de resterende 10 tyske jagerne, samt én ubåt, senket . Marinegastene fra skipene går i land, og det tyske bruhodet rundt Narvik er en isolert enklave uten forbindelse med den tyske militærmakta i Sør-Norge.
Det tyske bruhodet utvides og skrumper inn
Ganske raskt utvider tyskerne bruhodet sitt rundt Narvik, og sikrer blant annet hele jernbanestrekninga inn mot Sverige. I Gratangen i nord blir de imidlertid stoppet, og fra slutten av april klarer norske styrker å presse tyskerne tilbake mot Narvik. Polske styrker går i land i sør, mens franskmennene hovedsakelig går i land i nord. 28. mai blir Narvik gjenerobret av norske og franske styrker med støtte av den britiske marinen.
Til slutt er tyskerne klare for evakuering
Tidlig i juni holder tyskerne bare et lite bruhode ved jernbanen inn mot svenskegrensa, og det planlegges en evakuering med tog gjennom Sverige. Nå er imidlertid situasjonen for de allierte i Frankrike kritisk, og man velger å oppgi fronten i det høye nord. 10 juni er altså Narvik på tyske hender igjen. 8500 mennesker omkommer, 64 skip går ned og 86 fly styrter, slaget om Narvik innvarsler 2. verdenskrigs enorme tap av menneskeliv.
Utstillingene viser mange sider av krigen
En vesentlig del av utstillingen viser ulike sider ved den tyske okkupasjonen. Ikke alt passer med det bildet som ble skapt i Norge etter 1945. Tilstedeværelsen av opptil 400 000 tyskere i Norge drev etterspørselen etter mat og forbruksvarer i været. Fiskere og bønder gikk derfor ofte gjeldfrie ut av krigen. Ovnsfabrikken Jøtul fikk i 1940 en leveranse på 4500 ovner til den tyske krigsmakten, og selskapet gikk fra konkursens rand til å bli solid formuende. Vegvesenet og NSB planla nye veier og jernbaner i en storstilt utbygging nordover, og tyskerne fremskaffet slavearbeidskraft fra andre okkuperte land.
Nordfronten
Hitler så på områdene høyt i nord som et «skjebneområde», og det ble investert tungt i befestninger og infrastruktur. Narvik ble hovedbase for ubåtflåten i Nord-Atlanteren, og i de dype fjordene rundt byen kunne ubåtene gjemme seg for allierte fly. Ubåtene spilte en viktig rolle for å senke den allierte konvoitrafikken med krigsmateriell fra USA og Storbritannia til Murmansk. Langs hele kysten ble det bygget kystfort til vern mot alliert landgang. Veier og jernbaner ble bygd ut i en landsdel hvor all samferdsel hadde gått på sjøen.
I familien Fischer overlevde kun én jødeutryddelsen
Familien Fischer var en av Narviks få jødiske familier. To av familiemedlemmne flyktet over til Sverige, men én av dem kom tilbake og ble arrestert med resten av familien. De ble sendt til Auschwitz og omkom. Sønnen Abel ble imidlertid igjen i Sverige, og ble den eneste overlevende i familien.
Nordfronten var en iskald tundrakrig
I 1941 kom det tyske angrepet på Sovjetunionen. I tre år gikk frontlinja i Litsadalen mellom Kirkenes og Murmansk i en iskald tundrakrig. Høsten 1944 tvangsevakuerte tyskerne rundt 48 000 av de ca. 70 000 innbyggere i Finnmark og Nord-Troms. De gjennomførte en nedbrenning av alle bygninger og øvrig infrastruktur, og etablerte en ny front mellom Lyngenfjorden og finskegrensa.
Tidsvitnene deler de de opplevde
Noe av det som gjør størst inntrykk, er tidsvitnene. Fra flere kilder har museet funnet fram til intervjuer med folk som var til stede. Ivan på 99 kjempet i fjellene ved Narvik, og forteller med åpent ansikt hvordan han måtte ta stilling til det å ta liv.
Den siste delen drar paralleller
Den siste delen av krigsmuseet forlater hendelsene i Narvik og Nord-Norge, og ser på krig på et mer allment nivå. dagsaktuelle kriger og konflikter blir behandlet En container vitner bruk av slike i krig og konflikt, og når man går inn i den, hører man en kvinne som var fengslet i to år i en slik synge sin overlevelsessang. En privatbil fra 1938 ble rekvirert først av norske styrker og siden av tyskerne og fullstendig ombygd. En luftvernkanon ble bestilt før krigen og betalt av en dame med samfunnsånd. Forsvarsbudsjettene var nemlig så små at sivilbefolkningen måtte hjelpe til økonomisk.